Ønsker strengere regler for inndragning av biler ved farlig kjøring

Regjeringen vurderer nå strengere regler for når politiet kan inndra kjøretøy ved alvorlige trafikkforseelser. 

Forslagene innebærer at biler kan beslaglegges i en rekke situasjoner, i tillegg vurderes inndragning av biler i skjønnsmessige tilfeller der det har vært særlig hensynsløs kjøring, for eksempel dersom en sjåfør forsettlig skader personer eller forårsaker omfattende materiell skade.

Dette er forslagene for

inndragning:   

• Kjøring i 200 km/t eller mer
  
• Kjøring i dobbelt så høy fart som fartsgrensen, der denne er 50 km/t eller høyere 
• Kjøring 50 km/t over grensen der denne er 30 eller 40 km/t 
• Kjøring med 2,0 i promille eller høyere 
• Gjentatt kjøring med minst 1,2 i promille (to ganger på tre år) 
• Ulovlig kjøring uten førerrett (10 ganger på tre år) 
• Organisert kappkjøring (ulovlig street racing)

Et nødvendig tiltak for tryggere veier?

Tilhengerne av forslaget mener dette er en nødvendig innskjerping for å stoppe notoriske trafikkbøller før de tar liv.

– Dette handler ikke om å ta bilen fra vanlige folk, men om å få de aller farligste sjåførene bort fra veiene, sier en representant for regjeringen. – De som kjører i 200 km/t eller setter seg bak rattet med 2,0 i promille, utgjør en dødelig risiko for oss alle.

Mange innenfor trafikksikkerhetsmiljøer støtter tiltakene og mener det vil kunne forhindre alvorlige ulykker.

Bekymring for statlig maktutvidelse

Samtidig vekker forslaget bekymring blant dem som mener det gir politiet for mye makt til å beslaglegge privat eiendom. Flere stiller spørsmål ved om det er riktig å frata noen bilen uten rettslig behandling på forhånd, særlig i de mer skjønnsmessige tilfellene.

– Når vi beveger oss inn på inndragning basert på «hensynsløs kjøring» eller «grovt uaktsomme overtredelser», må vi være varsomme, sier en juridisk ekspert. – Hva om noen feilaktig blir anklaget for å ha kjørt uforsvarlig? Skal politiet da kunne ta bilen på stedet, uten at det har vært en full vurdering i retten?

Andre peker på at strengere straffer, som fengsel eller førerkortbeslag, kan være mer effektive tiltak enn å ta fra noen bilen.

Rammer det feil folk?

Flere i bilmiljøet frykter at lovendringen kan få utilsiktede konsekvenser og ramme feil personer.

– Det er selvsagt ingen som forsvarer kjøring i 200 km/t eller fyllekjøring, men vi må passe på at ikke dette utvikler seg til å ramme folk som havner i gråsoner, sier en bilentusiast og klubbleder. – For eksempel kan en klassiker med kraftig motor lettere bli ansett som «hensynsløs» enn en familiebil, selv om sjåføren ikke gjør noe ulovlig.

Bekymringen er at en for bred definisjon av «hensynsløs kjøring» kan føre til at inndragning skjer på feil grunnlag.

Eksisterende lover er allerede strenge

Mange mener at Norge allerede har noen av verdens strengeste straffer for trafikkovertredelser, inkludert høye bøter, førerkortbeslag og fengselsstraff. Spørsmålet er om enda strengere inndragningsregler faktisk vil ha en preventiv effekt, eller om det kun vil føre til mer byråkrati og flere klagesaker.

Hva skjer videre?

Regjeringen vil ta en endelig beslutning etter at forslaget har vært på høring. Det er ventet en heftig debatt om hvorvidt tiltakene er en fornuftig innskjerping eller en unødvendig utvidelse av statens makt over privat eiendom.

Hva mener du? Er dette en nødvendig oppstramming for tryggere veier, eller gir vi staten for mye makt over privat eiendom?